Jeg har én regel når det gjelder kjøkkenutstyr...vel, jeg har egentlig flere...men den jeg tenker på er: Med mindre utstyret brukes minst én gang i året, så må det bort.
(Hmmm...ved nærmere ettersyn, ser jeg at jeg må rydde...)
Men altså, utstyret må brukes! Var det da så lurt å kjøpe en dehydrator? Ja, det var det! Etter at vi fikk oss kolonihage, har vi hver høst fått et stort overskudd av epler, og det begynner å bli fullt i fryseren av eplesyltetøy.
Når vi er på hytta i tjukkeste eplesesongen, går dehydratoren jevnt og trutt. Med mandolin lager vi millimetertynne skiver, som legges ut på brett og tørkes på 50 C i en 5-6 timer. Vi har foreløpig bare tørket skivene uten noen form for tilsetning. De tørkede epleskivene eksploderer i munnen, når det gjelder smak, men man kan fint også drysse litt kanel på før tørking.
Ferdig tørket has skivene over i lufttette poser eller glass. Hvor lenge de holder seg der, er vanskelig å si, for vi spiser opp fortløpende. Hadde opprinnelig en idé om å lage spiselige julegaver, men er redd den planen ryker, med mindre vi tørker noen voksbelagte importepler i begynnelsen av desember.
Ellers er planen å holde dehydratoren i jevn drift. Det finnes jo så mye mer enn epler man kan tørke. Sånn sett er det mye på kjøkkenet som vil ryke ut før det lille tørkeskapet med snacks!