Pizzaovn! Tror aldri jeg har gledet med sååååå mye til noe, som akkurat dette...ja, rent bortsett fra å få unger. I år kom nissen tidlig, for å si det sånn!
Midtlivskrise
Enkelte har antydet at innkjøp av pizzaovn lukter av midtlivskrise. Til det vil jeg bare si, at pizzaovn er mye billigere enn sportsbil, og mye tryggere enn å hoppe i fallskjerm. Man skal heller i kimse av min fascinasjon av det å lage mat på flammer. Joda, det er fint med induksjon, men den har ikke samme appell til min indre huleboer.
Fra Portugal via Nittedal
Pizzaovnen, eller bakerovnen om du vil, er håndlaget i Portugal, og kjøpt via Forno, som holder til i Nittedal. Jeg valgte en ovn av merket Castel Monde svart med ytre mål på 90 x 90 cm. Perfekt størrelse for mitt bruk, samt plassering i en liten kolonihage.
Tidligere på sommeren gravde jeg meg et solid høl i bakken. Grov meg gjennom lag på lag av leire, stein og røtter. Fylte hølet med grus, duk, sement, armering, mere sement, lecablokker, og enda mere sement.
Ettersom jeg grov i kuppet terreng med manglende dybdesyn, og tenkte at det var bedre å grave for mye enn for lite, endte jeg opp med å bruke 3 ganger så mye som på tegningen. Men da skal det sies at ovnen står stødig!
Selve fundamentet ble bygget av lecablokker, kappet for hånd med betongsag og murt sammen med B20. Av paranoiamessige årsaker valgte jeg å legge inn armeringsjern mellom hvert lag. Fulgte ellers rådet fra leverandøren om 1 meters høyde.
Bedre med tilgivelse enn tillatelse
Forno begynte utkjøringen av ovner på en onsdag. Min pizzaovn kom på en søndag rundt ett-tiden. Til en kolonihage topptung av pensjonister som hegner om søndagsfreden. Med slagordet "Det er bedre med tilgivelse enn tillatelse", gønnet vi på. Lastebilen snek seg opp på smale veier og strøk hekken på begge sider. Vi kom oss helt opp til avdelingens Felleshus, før det ble stopp.
500 kg pizzaovn ble heist over på en lift, som da den ble startet, låt som en gressklipper på steroider. Flere kolonister dukket opp; noen med kaffekopp og campingstol, og med lovnader om felles pizzakvelder i hagen la vi ut på sjarmøretappen.
Trang fødsel
Med en lift med en bredde på 125 cm, så jeg meg dessverre nødt til å kappe porten med vinkelsliper. Selve prosessen med å komme igjennom hageporten, må vel kunne beskrives som en trang fødsel, men inn kom vi, og pizzaovnen kom omsider på plass. Med bare bittelitt banning.
Hva nå?
I tiden fremover blir det masser av eksperimentering. Jeg skal bake pizza, focaccia og brød, og grille alt som grilles kan.
Og til de av dere som mumler om at dette blir veldig dyr pizza: Ta deg en pizzabolle!
Legg gjerne igjen en kommentar :-)