Hvordan lage surdeigsbrød

Den ultimate guiden til ditt eget rykende ferske surdeigsbrød.

Innlegget inneholder affiliate-lenker til Bakeren og Kokken.

Gå direkte til

• 0. Grunnoppskrift på standard surdeigsbrød
• 1. Surdeigstarter
• 2. Surdeig
• 3. Autolyse
• 4. Blanding av deig
• 5. Bulkheving
• 6. Oppdeling og forming av emner
• 7. Forming av surdeigsbrød
• 8. Kaldheving
• 9. Steking av surdeigsbrød
• Tips
• Affiliate-lenker

Surdeigsbrød

I skrivende stunde har jeg bakt surdeigsbrød i snart 10 år. De første 2 årene gjorde jeg alt feil. Resultatet ble flate, harde og kompakte brød, uten at jeg skjønte hvorfor.

• Se også: Mislykkede surdeigsbrød

En del av problemet var at jeg tok det på en slump, og bakte på instinkt mer enn kunnskap. De få gangene jeg faktisk klarte å produsere noe passabelt, var jeg sjelden i stand til å gjenskape nøyaktig samme brød.

Surdeigsbrød og Facebook

På Facebook finner du mange grupper viet surdeig. Jeg tydde selv til en del av disse gruppene i håp om å knekke koden, men opplevde bare å bli mere forvirret enn det jeg var i utgangspunktet. Kanskje stilte jeg feil spørsmål, men jeg opplevde også at svarene sprikte i alle retninger.

Etter hvert knakk jeg koden bra nok til å kunne lage riktig så bra surdeigsbrød, men fortsatt slet jeg med å kunne levere bra - hver eneste gang - over tid.

Variabler

I etterkant har jeg skjønt at man ved surdeigsbaking står overfor en lang rekke variabler, og at mange av kildene jeg tydde til ikke tok høyde for disse. Eller at jeg behandlet kildene for lemfeldig i troen på at surdeig var surdeig.

Som hobbybaker rekker jeg kanskje å bake 4-5 brød i uka, men jeg bruker sjelden samme oppskrift. En profesjonell baker - derimot - baker kanskje flere hundre brød om dagen, basert på de samme oppskriftene, som sammen med teknikk og rent håndverk perfeksjoneres over tid. Vi snakker med andre ord om en betydelig forskjell i mengdetrening.

Jeg blir aldri like god og presis som en profesjonell surdeigsbaker, men jeg er skamløs nok til å studere faglitteratur, slik at jeg kan lære og utvikle mine egne bakeskills.

Instagram

Instagram har vært en bra inspirasjonskilde, og man finner fort sine bakerfavoritter, som igjen kan peke deg i retning av faglitteratur, blogger, YouTube-videoer og online-kurs.

For hvert dypdykk jeg gjør, skjønner jeg at jeg fortsatt har mye å lære og at utlært blir jeg aldri.

Så skal det også sies at flate, harde og kompakte brød hører fortiden til, så noe må jeg da ha plukket opp på veien.

En liten merknad

Dersom du leser videre, så merk: Dette er måten jeg gjør det på, og ingen fasit!

Merk også at jeg er mer opptatt av smak og tekstur enn av at brødet skal være sunt. Ikke det at brødene jeg lager er usunne, men om du er en sunnhetsfantast av typen Med ondt skal ondt fordrives, så er det kanskje like greit at du finner deg en annen matblogg.

Verdensveven er stor, og det finnes noe for enhver smak der ute. Lykke til, enten du leser videre eller velger å hoppe av.

0. Grunnoppskrift på standard surdeigsbrød

Vekt:	Ingredienser:	Bakerens prosenter:
1000 g	Fint hvetemel	100%
700 g	Vann	70%
200 g	Moden surdeig	20%
20 g	Salt	2%

Overnevnte oppskrift gir deg 1 stort, eller 2 små surdeigsbrød.

• Se også: Bakerens prosenter

Lyst surdeigsbrød

Ved bruk av lys surdeig får du lyst surdeigsbrød. Øker du hydreringen (mengde vann) i deigen, kan samme oppskrift benyttes som utgangspunkt til rustikke brød, pizza eller focaccia.

Mellomgrovt surdeigsbrød

For et litt grovere surdeigsbrød kan du bruke en grov surdeig, eller bytte ut 10% av melmengden med et grovere mel.

Grovt surdeigsbrød

Skikkelige grove surdeigsbrød, av typen Dansk rugbrød, krever en annen teknikk og fremgangsmåte enn det som blir beskrevet her.

Flere oppskrifter med surdeig

• Landbrød
• Byggbrød
• Gulrotbrød
• Speltbrød
• Firkornbrød
• Ciderbrød
• Baguette
• Horn
• Pizza
• Focaccia

1. Surdeigstarter

For å lage surdeigsbrød trenger du en surdeigstarter.

Selv veksler jeg mellom å bruke en lys (basert på hvetemel) og en grov surdeigstarter (basert på rug), men jeg vet om de som opererer med spelt, eller en krysning av hvete og rug.

Ved å friske opp surdeigstarteren får du en potent og bakeklar surdeig, som inngår i selve surdeigsbrødet.

2. Surdeig

Surdeig får du ved å blande mel og vann med en avlegger av surdeigstarteren. Surdeigen må deretter stå og fermentere inntil den er boblende, potent og bakeklar.

Noen opererer med begrepene ung og moden surdeig.

Moden vil si at den nettopp har (eller er iferd med) å peake; dvs at den er på sitt mest aktive. Når den peaker har du et vindu på noen timer, før surdeigen mister piffen og synker sammen.

Ung vil si at surdeigen er godt i gang, men likevel er et stykke unna å peake.

Alt i alt handler det om ulike preferanser med hensyn til smak og deigstruktur. Selv holder jeg en knapp på en moden surdeig.

Mengdeforhold i en surdeig

Jeg foretrekker at surdeigstarter og surdeig har en hydrering (vannmengde) på 100%, men du kan også ha en mer kompakt starter med en hydrering på 75%, eller lavere. Smaksprofilen blir da noe syrligere. Merk at dersom du tar utgangspunkt i oppskriften øverst på siden, og endrer hydreringen på surdeigen, bør du også justere den øvrige mel- og vannmengden.

Mengdeforholdet mellom surdeigstarter, vann og mel påvirker tiden det tar å utvikle en bakeklar (moden) surdeig.

De fleste surdeigene jeg lager, har en fordeling av typen 1:3.3 eller 1:4:4, avhengig av om jeg ønsker å bake samme dag, eller lar surdeigen fermentere over natta mens jeg sover.

Noen oppskrifter, som baguette med surdeig, opererer med en mengdefordeling på 1:1:1. Her vil fermenteringen gå raskere, og du vil samtidig få et brød med en noe syrligere smaksprofil. Den økte mengden syre vil også påvirke deigstrukturen i selve brødet (eller baguetten); dvs at den strammer opp glutenet. Merk at hvis brøddeigen blir stående for lenge, vil de samme syrene bryte glutenet ned.

Å bruke mer surdeigstarter (enn vann og mel) anbefales ikke. Du kan selvfølgelig prøve, men du får da en litt daffere og underernært surdeig.

Hvor lang tid tar det å få en bakeklar surdeig?

Hvor lang tid dette tar, avgjøres av ymse variabler som temperatur og kvalitet på vann og mel. Dersom du belager deg på vann direkte fra springen og romtemperatur, vil tiden det tar variere utifra årstid; noe som igjen vil påvirke tidsaspektet.

Eks: I januar mnd har vannet i springen en temperatur på 12 C. I juli mnd er den kanskje rundt 16 C. Tilsvarende vil også romtemperaturen variere.

En fermenteringsprosess som i sommerhalvåret tar x antall timer, kan i vinterhalvåret ta det dobbelte; med mindre du velger å manipulere prosessen ved feks å bruke varmere vann, eller la surdeigen stå et lunt sted.

Eksempel på lang fermentering

Denne surdeigen lages mens du sover, eller kan settes om morgenen før du går på jobb.

• Blandingsforhold 1:4:4.
• 25 g surdeigstarter blandes med 100 g mel og 100 g vann rett fra springen.
• Ha i glass eller bolle med løst lokk, og la stå i romtemperatur.
• Den nye surdeigen bør være potent og bakeklar etter 8-12 timer (avhengig av årstid).

Her får du tilsammen 225 g ny surdeig med en hydrering på 100%.

Dette betyr at du får 25 g surdeig til overs, hvis du bruker overnevnte oppskrift. Bruk det gjerne som avlegger til ny surdeig.

Eksempel på kort fermentering

Denne surdeigen lages samme dag som du skal bake (forutsatt at du setter surdeigen på morgenen).

• Blandingsforhold 1:3:3.
• 30 g surdeigstarter blandes med 90 g mel og 90 g lunkent vann (30-35 C).
• Bruk et steketermometer og mål temperaturen på blandingen. 25-26 C er ideelt.
• Ha den nye surdeigen i en bolle (eller et glass) med løst lokk, og la den stå i romtemperatur. Eventuelt plasser den et lunt sted; feks i en stekeovn med kun lyset på.
• Den nye surdeigen bør være potent og bakeklar etter 4-5 timer (avhengig av årstid).

Her får du 10 g surdeig til overs, hvis du bruker overnevnte oppskrift. Bruk det gjerne som avlegger til ny surdeig.

Variabler

Du kan selvfølgelig finne ut av en mellomting av kort og lang fermentering ved å endre blandingsforholdene og temperatur. Det viktigste er at du kommer opp med noe som passer dine rutiner.

Hvordan vet du at surdeigen er bakeklar?

• Lukt: Hint av melk/yoghurt, lett syrlig, men med en viss sødme.
• Tekstur: Tyktflytende. Henger fast på fingrene, og drypper sakte av i større kladder.
• Utseende: Ujevn og boblete overflate (månelandskap).

Surdeigen skal ha doblet (eller triplet) i størrelse. Merk at den av hvete gjerne øker mer i størrelse enn den av rug.

Dersom du har surdeigen i en bolle med vann, skal den kunne flyte. I videoen nedenfor vil du se en grov surdeig (av rug) som dupper i vannskorpa.

Når surdeigen er bakeklar, har du et vindu på noen timer før surdeigen begynner å kollapse. Det vil si at den rett og slett mister piffen, og at sukkeret spises opp og glutenet brytes ned. Da sitter du igjen med en surdeig som er både surere og mer tyntflytende.

En surdeig som har kollapset, kan fortsatt brukes. Enten ved at du frisker den opp (til ny surdeig), eller at du bruker den til vafler, pannekaker, knekkebrød, kjeks eller andre ting hvor surdeigen ikke trenger å være potent og boblende.

• Se også: Hvordan redde en surdeigstarter

3. Autolyse

Minimum én time før surdeigen peaker (er på sitt mest boblende og potente) utfører du en autolyse:

• Varm vannet til 35 C og bland det i en bolle sammen med alt melet. Dekk til deigklumpen med lokk eller plast, og la stå i romtemperatur i ca 1 time.

Autolysen kan også gjøres med kaldt vann, men i dette tilfellet ønsker jeg en deig med en viss temperatur pga hevingen som kommer etterpå. Det viktigste er at det kun brukes mel og vann. Salt og surdeig kommer i neste trinn.

Under autolysen skjer det to ting:

1. Det utvikles en glutenstruktur som gjør deigen mer smidig.
2. Stivelse brytes ned og omdannes til sukker, som igjen blir mat til gjæren.

Du kan godt hoppe over autolyse, og fortsatt produsere fine brød, men jeg syns det gir den lille forskjellen. Ikke minst får du en deig som er lettere å forme. Ettersom autolysen også omdanner stivelse til sukker, får du et brød med litt mere sødme og en skorpe med større grad av karamellisering.

Noen foretrekker at surdeigen er en del av autolysen. Jeg har gjort det selv med godt resultat, men strengt tatt er det da ikke riktig å kalle det autolyse, ettersom surdeigen sporenstreks setter i gang fermenteringsprosessen.

Hvor lenge bør autolysen pågå?

Noen anbefaler autolyse med kaldt vann over natta. Selv vaker jeg et sted mellom 20 min og 2 timer, med 1 time som en slags sweetspot. Jeg foretrekker også å bruke lunkent vann fremfor kaldt.

Merk at dette gjelder en deig med hvetemel, eller der hvor andel grovt mel ikke utgjør med enn 25 % av totalmengden mel.

• Ved større andel sammalt eller grovt hvetemel, anbefaler jeg autolyse over natta.
• En deig med speltmel klarer seg med en autolyse på 20 min - 1 time.
• Det er ellers unødvendig med autolyse til en deig som utelukkende består av rug, ettersom rug mangler hvetens evne til å bygge glutennettverk.

4. Blanding av deig

• Tilsett moden surdeig. Bruk fingrene til å dytte surdeigen inn i deigen. Jobb rundt bollen og strekk og brett deigen 4-5 ganger fra forskjellige sider.
• Tilsett salt. Ha på en liten slant med vann (over saltet), og gjør det samme med saltet som du nettopp gjorde med surdeigen.

• Bruk deretter en deigskrape av plast til å flytte deigen over på en lett fuktet benk. Fukt gjerne både hender og deigskrape for å unngå at deigen klistrer seg fast.

Sleng & brett

• Jobb videre med deigen (som på videoen nedenfor) i 10 min. Ta en liten pause, og jobb videre med deigen i 5 min. Dette er for å bygge glutenstruktur, slik at deigen holder på gassene når den hever, og at det blir lettere å forme brødet.

På engelsk kalles teknikken i videoen for Slap & Fold. I praksis er det bare en mer utagerende form for strekk og brett. Kanskje sleng og brett er en passende beskrivelse?

5. Bulkheving

Bulkheving er den hevingen som foregår fra deigen er samlet og til den deles opp i emner. Denne hevingen foregår i romtemperatur.

Ta tempen

• Mål temperaturen på deigen med et steketermometer. Temperaturen vil gi deg en indikasjon på sånn cirka hvor lenge deigen skal bulkheves. Alt fra 2,5 - 6 timer. (Se tabell.)

Temperatur på deig:	Heving på kjøkkenbenk:
22-21 C	5 - 6 timer
24 C	4 - 4,5 timer
25 C	4 timer
26 C	3 - 3,5 timer
27 C	3 timer
28 C	2,5 - 3 timer

Merk at tidsangivelsene har et visst slingringsmonn - i hvert fall for oss som baker hjemme - og at ting som årstid og romtemperatur påvirker ytterligere. Ta gjerne også tempen underveis, slik at du kan justere hevetiden dersom deigtemperaturen synker.

• Ha deigen tilbake i bakebollen og dekk til med lokk eller plast.

Strekk & brett

• Etter 30 min: Strekk og brett deigen i bollen slik du gjorde i starten. Dvs at du strekker deigen og bretter inn og over midten fra forskjellige sider.

• Gjenta strekking og bretting av deigen 2-3 ganger til med ca 30 min mellomrom. Deigen tåler røffere behandling i starten enn mot slutten. På de siste rundene med strekk & brett kan det lønne seg å behandle deigen litt mer varsomt, slik at du ikke river deigen og punkterer gassboblene.

• Etter siste runde med strekk og brett, lar du deigen ligge i bollen og heve resten av tiden uforstyrret. Dekk til med lokk eller plast.

Merk! Uavhengig av tiden det tar, har deigen hevet lenge nok når den har økt ca 30% i volum.

6. Oppdeling og forming av emner

• Hell deigen forsiktig ut på en kjøkkenbenk som er lett fuktet. Du ønsker en benkeoverflate som gir friksjon til deigen når du samler den til en ball. Har du for mye mel på benken, får du ikke en like stram ball.
• Bruk en deigskrape, og del deigen i ønsket antall emner.
• Form hvert emne til en bolle med stram overflate.
• Strø over et tynt lag mel, og la bollen(e) hvile i 30 min uten tildekking.

7. Forming av surdeigsbrød

Det finnes en lang rekke måter å forme brødet på. Det viktigste er å skape et brød med spenning i overflaten.

Selv om deigen skal strekkes litt i alle ender, bør den behandles forsiktig. Unngå å punktere eller rive deigen.

• Strø et fint lag mel over bollen og på kjøkkenbenken.
• Snu bollen opp/ned.
• Dra litt forsiktig i kantene for å gjøre emnet litt større i areal.
• Nedre del av deigen: Strekk den først mot deg, og så tilbake inn mot midten av bollen.
• Venstre del av deigen: Strekk den først ut mot venstre, og så mot høyre og litt over midten.
• Høyre del av deigen: Strekk den først ut mot høyre, og så mot venstre og litt over midten.
• Øvre del av deigen: Strekk den først vekk fra deg, og så tilbake inn mot midten av bollen.
• Ta tak i den nye kanten av deigen lengst fra deg. Denne gangen dra den helt over (mot deg), og press ned slik at skjøtene møtes og festes.
• Snu bollen, slik at den ligger med skjøtene ned mot benkeoverflaten, og la den hvile uten tildekking i 5 min.
• Strø et fint lag mel i en hevekurv, og ha i brødet (forsiktig) med skjøten opp.
• Knip sammen skjøtene, og dekk til med plast.

Du kan nå velge to ting:

1. Steking samme dag: La brødet heve i romtemperatur i 2-3 timer, eller til volumet på brødet har økt med ytterligere 20% (Gå så direkte til punkt 9).
2. Kaldheving: La brødet hvile i romtemperatur i 30-45 min. Sett deretter til kaldheving i kjøleskapet (se punkt 8).

8. Kaldheving

Plasser deigen i kjøleskapet over natta (3-4 C i 12 - 18 timer).

Enkelt forklart handler kaldheving om å roe ned gjæren, slik at melkesyrebakteriene får tid til å utvikle et hint av syrlig smak.

Kaldhevingen er også med på å komprimere gassboblene i deigen. Når brødet så kommer i ovnen, vil gassboblene hurtig ekspandere og (hvis alt er gjort riktig) sørge for at brødet hever seg ytterligere under de første minuttene i ovnen.

Én ting til: Kaldheving gir brødet en strammere overflate, som igjen gjør det letter å lage fine snitt i brødet.

Nå er det ikke slik at jo lenger brødet kaldhever desto bedre blir brødet. Etterhvert vil glutenet brytes ned, og du vil ende opp med flate brød.

Jeg syns selv at 14 timer med kaldheving er ideelt, men har også hatt brød stående i opptil 36 timer. Prøv deg frem!

9. Steking av surdeigsbrød

Steking på pizzastein

Til steking av surdeigsbrød anbefaler jeg bruk av pizzastein eller bakestål. Du kan selvfølgelig også bruke et vanlig stekebrett som varmes opp i ovnen før du steker, men pizzastein/bakestål gir best resultat.

• Sett pizzasteinen midt i ovnen og en langpanne nederst.
• Skru ovnen på 250 C, og la den stå i ytterligere én time etter at ovnen har nådd 250 C, slik at pizzasteinen rekker å oppmagasinere nok varme.
• Strø et fint lag mel på et pizzaspade, og hvelv brødet ut av heveformen og over på spaden.
• Gi brødet ett eller flere snitt, som er dype nok til at gasser slipper ut under hevingen i ovnen. Lar du være å snitte brødet, vil gassene sprenge seg vei ut på tilfeldige steder, og du får et brød med ujevn form. Fortsatt spiselig, men ikke like vakkert.

• Gjør klar en kopp med 2-3 dl varmt vann.
• Åpne ovnsdøren. Hurtig skyv brødet over på pizzasteinen, og sleng det varme vannet i langpannen under for å skape damp. Lukk ovnsdøren fort som f...
• Reduser varmen til 230 C.
• Stort brød: Stek i 20 min på 230 C. Reduser så varmen til 200 C og stek i 40 min.
• Lite brød: Stek i 20 min på 230 C. Reduser så varmen til 200 C og stek i 30 min.
• La brødet hvile en times tid før du begynner å skjære i det.

Temperatur og steketid

Det finnes i det hele tatt mange preferanser med hensyn til temperatur og steketid. Det handler også litt om hvor mørk og karamellisert skorpe du ønsker. I tillegg må du ta høyde for hvordan ovnen din steker. Min ovn steker feks dårligere enn det man kan forvente av ovner i et profesjonelt bakeri.

Eks: Dersom jeg følger oppskriftene til Bakeriet i Lom, ender jeg opp med understekte brød. Her må jeg altså kompensere ved å bruke høyere innstillinger på ovnen hjemme. Gjerne også noen minutt ekstra.

Dersom du lager 2 små brød av oppskriften øverst, kan du steke begge samtidig, så lenge de ikke klistrer seg inntil hverandre.

Steking i jerngryte

• Sett en jerngryte med lokk på en rist nederst i ovnen.
• Still temperaturen til 250 C. La gjerne jerngryta stå i ovnen en halvtime etter at ovnen har nådd 250 C.
• Hvelv brødet over på et stykke bakepapir, og gi den ett eller flere snitt.
• Ta gryta ut av ovnen. Lukk ovnsdøra.
• Ta av lokket, og løft opp bakepapir og brød og ha i gryta.
• Sett på lokket, og plasser gryta tilbake i ovnen.
• Stek i 40 min (25-30 min hvis lite brød).
• Fjern lokket og stek videre i 20 min.

Tips til jerngryte

• Bruk en rund hevekurv som passer til formen på gryta.
• Husk grytekluter!
• Du kan droppe bakepapir, men det gjør det også litt mer klønete å få brødet oppi gryta uten å brenne seg, eller ødelegge formen på brødet.

Tips

Hvile

Som barn elsket jeg brød rett fra ovnen med uanstendige mengder smør og honning som smeltet og rant nedover armene. Det er fortsatt en guilty pleasure, men strengt tatt bør brødet få hvile en times tid før du begynner å skjære i det.

For det første så baker brødet videre mens det hviler.

For det andre vil brødet miste mye fuktighet (pga damp som siver ut) hvis du skjærer for tidlig. Dette gjør at den delen av brødet som ikke spises opp umiddelbart, blir en del tørrere.

Tildekking av deig

Jeg foretrekke å bruke bakebolle med lokk, og ellers dekke til med plast når brødet er i hevekurven. Et lurt tips kan være å bruke en dusjhette.

Å dekke til, gjør at du tar vare på fuktigheten og at overflaten av brødet ikke tørker ut.

Et kjøkkenhåndkle vil hjelpe noe, men ikke være like effektivt som plast. Selv bruker jeg kjøkkenhåndkle etter at emnene er formet til boller og skal hvile på kjøkkenbenken. Da får emnene en hinne på utsiden, som gjør den endelige formingen av brødet enklere og mindre klissete.

Mel

Til surdeigsbrød foretrekker jeg å bruke et hvetemel med høyt proteininnhold (gluten). I Norge har jeg så langt fått tak i Vårhvete og Kolonihagens økologiske hvetemel, som begge har et proteininnhold på 13 %. (NB! Lenkene er ikke sponset.)

Vanlig hvetemel har et proteininnhold på 11%, så forskjellen er kanskje minimal, men jeg syns likevel at overnevnte hvetemel har en litt bedre bakeevne; spesielt med tanke på forming av brød.

Tidligere har jeg fnyst litt av alt maset om økologisk mel. Nå baker jeg utelukkende med det; eller i hvert fall så lenge jeg har tilgang.

Uten å kunne slå harde fakta i bordet, mener jeg selv at surdeigen responderer bedre på økologisk mel. En annen ting er at økologisk mel - subjektivt sett - gir brød med bedre smak.

Merk at man selvfølgelig kan bake surdeigsbrød med mel med lavere proteininnhold. Greit, så krever det kanskje litt mer tålmodighet, men får du først dreisen på brød med emmer, rug, bygg, landhvete, einkorn...ja, så er det verdt bryet. Du får kanskje ikke like luftige og voluminøse brød, men du tar det igjen på smak og tekstur.

Salt

Enkelte mener at salt er salt, mens andre hevder at uraffinert salt er tingen. Selv er jeg litt usikker. Vanlig bordsalt inneholder antiklumpemidler som kan virke hemmende i en fermentering, men jeg vet ikke hvor mye det har å si i en brøddeig. Har egentlig ikke merket noen stor forskjell; hverken når det gjelder heving, utforming eller smak, men det kan være tilfeldig.

Hvorvidt uraffinert mineralsalt kjøpt på helsekosten er sunnere enn vanlig bordsalt, er en annen debatt...men den tar vi ikke her.

Tidligere har jeg tilsatt salt litt senere i prosessen, ettersom salt også kan legge en demper på gjær. Nå har jeg surdeig og salt oppi deigen fortløpende.

Prøv deg frem, juster og gjør det som funker for deg.

Behandling av deig

Jeg vet det er ganske macho å slenge deigen veggimellom, men du tjener mer på å behandle deigen skånsomt, slik at du bedre ivaretar gassbobler og deigstruktur.

Når du deler deigen, prøv å bruke få, men presise, kutt. Unngå saging.

Det samme gjelder når du snitter brødet (før steking): Få, bestemte og presise kutt. Her hjelper det definitivt å bruke en skarp kniv, eller barberblad, så du ikke roter til overflaten på brødet.

Utstyr til å bake surdeigsbrød

Lenkene nedenfor er affiliate-lenker til Bakeren og Kokken. Dvs at det drypper litt på meg, hvis dere handler.

• Bakebolle med lokk
• Deigskrape (gjerne én av metall og én av plast)
• Snittekniv
• Hevekurv (eller legg et kjøkkenhåndkle oppi en bolle og sikt over et jevnt lag med mel. Gir samme nytte som hevekurv, men du får ikke like fint mønster).
• Pizzastein eller jerngryte

I stedet for snittekniv, kan du bruke barberblad.

I stedet for hevekurv, kan du legge et kjøkkenhåndkle oppi en bolle/kurv og strø over et fint lag mel. Gjør samme nytte som hevekurv, men du får ikke samme mønsteret.

Til slutt

Jeg anbefaler at du lærer deg ett type surdeigsbrød skikkelig bra før du begynner å spre deg på andre oppskrifter. Som alt annet i livet: Øvelse gjør mester!

---

Affiliate-lenker

---