Rips med vaniljesaus. Et barndomsminne i skjæringspunktet mellom iskaldt, glohett, søtt og surt.
En sursøt fornøyelse
Jeg har egentlig aldri vært noen stor fan av rips.
Farmora mi, eller Beste som vi kalte henne, var flink på kjøkkenet, men noen feinschmecker med pinsett var hun ikke. Jeg tror de viktigste grepene hun tok på kjøkkenet, var å følge magefølelsen og la ting ta den tiden det tok.
- Hvor lenge skal potetene koke?
- Til de er ferdige?
- Hvor mye skal jeg ha i?
- Sånn passe.
Nøve
Mulig jeg overdriver, men jeg kan knapt huske å ha sett Beste med vekt eller dl-mål. I stedet var hun en ihuga bruker av begrepet nøve (sunnmørsk for neve); en måleenhet som jeg mistenker ble brukt til både vekt og volum. Det hun lagde ble uansett godt, men det var én ting hun aldri helt fikk til.
Iskald rips og gloheit vaniljesaus
Ja, eller kanskje to ting... Jeg minnes boksen med Tress-is som Beste satte fram på bordet. Du vet sånn is som har rukket å smelte før den settes tilbake i fryseboksen. Til andre runde med servering får du is med seig hinne dekket av iskrystaller, og det hele smaker litt...rart.
Men den desserten som virkelig har brent seg fast, er hennes versjon av rips med vaniljesaus. Det skulle jo i grunnen være enkelt, men det var akkurat som om hun i siste liten kom på at vi skulle ha dessert, og hentet rips fra fryseren som rakk å tine like lenge som det tok å bringe en vaniljesaus fra pose til kokepunktet.
Nå var det jo for så vidt greit at vaniljesausen var varm, slik at deler av ripsen ble smeltet, men jeg husker ennå forvirringen jeg følte av de første skjeene: Først iskaldt, så glovarmt, så surt, så søtt...tilbake til kaldt...kjenner vi et tilløp til jernefrys? Men hvorfor har jeg samtidig mistet følelsen i tunga? Oioioi! VARMT!!!
Nå skal det også sies at alt ble spist opp, og at jeg forsynte meg to ganger. Minst!
Rips rett fra busken
Som voksen er rips noe jeg er i ferd med å gjenoppdage, og jeg har blitt flinkere til å høste inn fra buskene i hagen før fuglene tar sitt.
Som barn var det fest hver gang Toro var involvert. Det gjaldt også vaniljesaus. I dag holder jeg en knapp på å lage den selv.
Oppskrift på rips med vaniljesaus:
(4 porsjoner).
- 4 nøver rips
- 2 dl helmelk
- 1 egg
- 1 ts potetmel
- 1 ss vaniljesukker
Se også: Oppskrift på hjemmelaget vaniljesukker
Slik gjør du:
- Ha melk, egg, potetmel og vaniljesukker i en kjele, og visp sammen.
- Varm opp under omrøring. Stopp før du når kokepunktet.
- Når vaniljesausen er passe tykk, setter du kjelen til side for avkjøling.
- Juster med litt ekstra vaniljesukker om nødvendig.
- Mens vaniljesausen står til avkjøling kan du raide nærmeste ripsbærbusk. Fjern stilker og annet rusk før servering.
Tips:
Har du ikke ekte vanilje, eller ikke gidder å lage ditt eget vaniljesukker, kan du bruke 0,5 ss sukker og 0,5 vaniljesukker fra boks i butikken. Sistnevnte består av melis tilsatt vanilin (kunstig vaniljearoma).
- Les også: Aner ikke hva de spiser
Jeg syns rips med vaniljesaus smaker best når ripsen kommer rett fra busken og vaniljesausen er romtemperert, men fremdeles den dag i dag forventer jeg at første munnfull skal være iskaldt, så glovarmt, så surt, så søtt...og at Beste skal sitte der.
Legg gjerne igjen en kommentar :-)