En historie om eggerøre og vennskap.
Oppskrift på eggerøre
- 8 egg
- En god klatt med meierismør
- 2 ss creme fraiche
- 1 klype maldonsalt
- 1 klype svart pepper (grovkvernet)
- 2 ss gressløk eller vårløk (finhakket)
Andre oppskrifter
Det begynte omtrent sånn
For en del år siden fikk jeg meg en ny venn. Eller for å være mer presis: Våre koner ble venninner, og vi fikk beskjed om å innfinne oss.
Fint førsteinntrykk. Fast håndtrykk. Blikkontakt og smil. Virket oppriktig interessert. Hmmm…kanskje dette var noe å bygge videre på?!
Jeg hadde noen uker i forveien kommet over et YouTube-klipp med Gordon Ramsey, hvor han i egen person demonstrerte hvordan man lager den perfekte eggerøre. Jeg hadde testet oppskriften hjemme. Det var supergodt, og kunne umulig slå feil!
Jeg bestemte meg for å servere dette ved neste søndagsfrokost. Kanskje min nye venn ville la seg imponere? Litt sånn “Jøss! Dette var da en fantastisk eggerøre! Heretter skal all eggerøre jeg spiser være sånn! Sånn som du lager!”
Kald stekepanne
Trikset med denne eggerøren, var selve varmebehandlingen.
Hadde oppi 8 egg og en raus klatt med smør i en kald stekepanne. Satte varmen på full pinne, og rørte kontinuerlig rundt med en tresleiv.
Tok stekepannen av varmen. Rørte videre!
Tilbake på varmen. Rørte som en helt!
Av…på…av…på til eggerøren begynte å få en litt fastere, men dog kremet, konsistens.
Dette tok drøyt 10 min, men føltes som 20.
Tilsatte creme fraische. Rørte rundt.
En klype maldonsalt.
En klype grovkvernet svart pepper.
Et dryss med finhakket vårløk.
Parallelt med dette hadde jeg en annen stekepanne gående:
Tørsaltet bacon og cherrytomater på stilk.
I ovnen hadde jeg et brett med ristet surdeigsbrød med hvitløk og olivenolje.
Vi satte oss rundt kjøkkenbordet. Jeg serverte kaffe og juice. Nevnte med dårlig skjult stolthet at jeg hadde mekket sammen noe eggerøre, for den som måtte være interessert.
Min venn slengte en brødskive på tallerkenen. Tok en 3-4 grådige skjeer med eggerøre, og smurte utover. Jeg skulle til å briefe litt om kunsten å lage eggerøre; nevne tilfeldig at jeg hadde brukt minst 20 minutter, men at dét var det vel verdt, for når du kjenner smaken og den silkemyke konsistensen av…
KETSCHUP!!!
Hvor i helvete kom dén fra? Hvem satte dén på bordet?
FFFFPRRRRRRRUUUUUUUUPFFFFFF!!!!!
NeineineineiNEEEEIIIIII!!!!
Når jeg ser tilbake på dette øyeblikket, spilles det av for mitt indre øye i slow motion.
Jeg så ristet brød, silkemyk eggerøre…og ketschup…forsvinne ned i paihullet til han på andre siden av bordet. Han skyllet det ned med en kjeft kaffe, smilte fornøyd, klødde seg bak øret og slapp en smyger. (Det siste er løgn, men det var som om han gjorde det.)
Jeg satt i vanntro, og jeg husker at jeg tenkte: Vi to..vi kan aldri bli venner.
Jeg sa det ikke, men jeg tenkte det.
Legg gjerne igjen en kommentar :-)